2003 - Nytt kart over Gressvikmarka. Laget i samarbeid med Fredrikstad Skiklubb.
2003 - Nytt kart over Gressvikmarka. Laget i samarbeid med Fredrikstad Skiklubb.

Det kulturhistoriske kartet over Gressvikmarka er utarbeidet av Lars Ole Klavestad (kartografi, tekst, registreringer, tegninger og grafisk utforming). Kartet bygger på digitale data fra Fredrikstad Skiklubbs orienteringskart «Sprinkelet» fra 2002, synfart av Lars Ole Klavestad og Harald Lundhaug, rentegnet av Harald Lundhaug.

Kartet fås kjøpt for en billig penge i kiosken i Trondalen eller ved henvendelse til Daglig leder Gresvik IF.

Kart Gressvikmarka_forside
Lysløypa
Foto: Fredrik Humlekjær, Brødrene Ødegård Maskindrift AS
Endelig kom lyset på i Gressvikmarka. De første turgåerne og joggerne lot ikke vente på seg. 
Foto: Randi Kristoffersen
Endelig kom lyset på i Gressvikmarka. De første turgåerne og joggerne lot ikke vente på seg. Foto: Randi Kristoffersen
Lysløypa
Flott turterreng i Gressvikmarka.
GIF-joggen vedlikeholder deler av løypenettet i Gressvikmarka. Her er en dugnadsgjeng i gang med bygging av en klopp.
GIF-joggen vedlikeholder deler av løypenettet i Gressvikmarka. Her er en dugnadsgjeng i gang med bygging av en klopp.

Gressvikmarka – geologi, historie og turløyper

Tekst: Lars Ole Klavestad

Gressvikmarka består av et større åsparti som stort sett er avgrenset av veier og dyrket mark på alle kanter. I øst grenser den tett opp til tettstedet Gressvik og boligområdene på Rød og Oksviken. Størsteparten av marka utgjøres av Åleberget hvor den store telefonmasta Sprinkelet er plassert på toppen. Med sin totale høyde på 75 meter er den et landemerke for hele Fredrikstaddistriktet.

Geologiske prosesser har gjennom millioner av år gjort grovarbeidet med formingen av landet vårt, men finpussen stod havet, isen og smeltevannet for. Skandinavia lå i siste istid tynget ned av en gigantisk brekappe og størstedelen av Østfold var dekket av hav. I vårt distrikt stod sjøen ca 180 m høyere enn i dag. Da isen tok til å smelte og trekke seg tilbake for 10-12.000 år siden kunne landet heve seg. I den første tiden ca 10 meter i løpet av 100 år. Landhevingene er en kontinuerlig prosess, men den begrenser seg i vår tid til 30-40 cm i samme tidsrom.

For Gressvikmarkas del gikk det tusenåret før de største granittryggene kunne dukke opp av sjøen som blankskurte holmer og skjær. De vokste til et fjordlandskap som etter hvert ble høvelig attraktivt for de første fangstfolkene. I sine primitive farkoster søkte de etter lune havner og gode og gode fangstplasser. Langs foten av hele Åleberget, fra Rød til Dale ved Ørebekk, ligger det tett med boplasser fra yngre stenalder. Granittåsene i Gressvikmarka er fremdeles svært  skrinne. På toppene er det store åpne svaberg, hvor kun røsslyngen og enkelte furuer har fått feste. Disse åpne glattskurte fjellene, samt at åsryggen skyter bratt opp fra omlandet, gjør at marka har utrolig mange flotte utkikkspunkter i alle retninger. Her kan man skue både mot byen, Hvaler, Svenskekysten, Ytre Oslofjord, Telemark og mot raveggen i nord.

Arbeidet med turløypene i marka startet så og si under 2.verdenskrig. Knut Krabberød, som var aktivt medlem i Gresvik IF, stakk ut traseene som i stor grad er de samme som benyttes til som benyttes til turbruk i dag. Løypetraseen for det som senere ble blåløypa ble valgt ut i fra at den skulle være variert samtidig som den gikk forbi en del severdigheter. Det tok riktignok noen år før den 14 km lange løypa ble oppmerket, og senere har det også blitt merket opp en rød og en hvit løype.  Rødløypa er ca 12 km og ender på Onsøyknipen lenger vest. Hvitløypa er ca 5 km og går som en rundløype sør for Trondalen. De beste utgangspunktene for turer dersom man ankommer med bil er Trondalen, Skytterhuset og Tveteskauen. Disse stedene er tilknyttet løypenettet, samtidig som det er mulighet for parkering.

Løypenettet og et hundretalls severdigheter er tegnet inn på kartet.