VI KLARTE DET

Opprykk. Smak på det ordet. Uansett hvor i verden du spiller, så er det noe som skjer når det ordet når leppene. Opprykk. Fantastisk ord.

Mandag 30. september var en spesiell dag. Selv følte undertegnede skikkelig på nervøsiteten for første gang på mange år. Lunsjen var ikke like god. Middagen var bare noe jeg måtte ha for å ikke gå tom. Jeg ville bare til Trondalen. Bli ferdig med kampen. Jeg ville bare bli ferdig.

Så var det endelig klart for kamp. I garderoben var stemningen litt mer avdempet enn en vanlig kampdag. Alle latet som det var en vanlig kamp, men du merket at det var en litt spesiell mandag.

Musikken var mer dempet enn vanlig, historiene var færre og øynene var noe mer seriøse enn de pleier å være i en 6. divisjonsgarderobe.

Kampen begynte nervøst fra vår side. Vi fikk det ikke helt til å flyte, og de første 15 minuttene var under pari. Det skal også sies at SFK stilte et meget habilt lag for anledningen, noe som naturligvis gjorde oppgaven tyngre.

Det kom seg noe utover omgangen, men vi gikk til pause på stillingen 0-0. I garderoben ble vi enige om å slippe oss litt mer løs. Hvorfor dra til Trondalen flere dager i uken for å ende opp som nervøse kyllinger?

Annen omgang startet litt som den første. Vi prøvde og prøvde, men det gikk liksom ikke. Så fikk SFK et frispark midt på vår halvdel. Dødballen ble lempet inn i feltet og markeringene glapp. PANG: 1-0 til bortelaget.

Hva nå? Vi trenger jo mål og minst ett poeng for å nå målet om opprykk. Vi endret litt på formasjonen, men ikke minst endret vi innstilling. Ikke pokker om dette skal glippe. Vi begynte å trykke til i duellene, og sjansene kommer plutselig på rekke og rad.

SÅ: På et hjørnespark kommer det forløsende målet. Klabb og babb inne i feltet ender med at Jørgen Hansen får banket ballen i kassa. 1-1!

Nå var vi der.

Og det er nå man skulle tro at nervøsiteten slo inn igjen. Men ikke pokker - vi var jo i siget. Vi kjørte på og fikk betaling. 1-1 ble til 2-1. Og 3-1 – og 4-1.

Det skjedde faktisk. Endelig klarte vi det. Ord ble til handling, og vi klarte ENDELIG å rykke opp.

Mandag 30. september ble en aften vi i gruppa sent – eller aldri ­– vil glemme. Garderoben kokte, det samme gjorde den lille salen i Dalen senere på kvelden. Heldigvis var det igjen litt leskende drikke fra festen for to uker siden.

Og heldigvis hadde de fleste gutta vært rutinerte nok til å be seg fri fra jobb og skole dagen etter.

Festen var magisk!

Vi vil også benytte anledningen til å takke for støtten fra alle som var til stede denne mandagen. Fantastisk stemning!

Nå skal vi suge litt på karamellen. Men bare litt. Vi har to kamper igjen av sesongen, og vi har planer om å avslutte på en verdig måte.

Om tre uker reiser vi på opprykkstur til Aalborg. Vi tar en ny fest da.

OPPRYKK - for et nydelig ord!


DEILIG: det er lenge siden vi har hatt lignende stemning i Trondalen.


4-1: Det endte til slutt 4-1 i Trondalen


BLIDE GUTTER: God stemning blant de gamle stjernene i Trondalen.


FORNØYD: Arnie var nervøs, men kunne slippe jubelen løs til slutt.


FORNØYD VETERAN: Målvakt Kristian Bolstad med et jubelbrøl etter matchen.

Tekst: Kristian Bolstad

Foto: Frode Holstad Hansen

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift