For Birger har det nesten hele livet vært Gressvik som gjelder. Han har alltid bodd der, og han har «alltid» vært i Trondalen. Selv om Birger ikke liker å stå i første rekke, så har han vært på plass her siden 1940-tallet – og han er det også i dag. Selv om Birger ikke vil stikke seg frem, så har hans gjøren opp gjennom årene ført til både heder og ære. Han fikk gullmerket allerede i 1978 og ble æresmedlem i 2005.

-Det har vært mye moro og en del nyttig dugnad og arbeid. Har blitt kjent med en rekke flotte mennesker, og stortrives i Trondalen. Det har jeg gjort fra dag én, forteller jubilanten.

Velvillig og rettferdig

Og for Birger er dag én i 1945, da ble han GIF-medlem! I æresmedlemsnotatet står det at Birger ble kretsmester med B-laget tre år senere og at han var kjent som en fair hardhaus på banen. Men det er likevel utenfor banen Birger har gjort seg mest bemerket. Han har, som det står, ikke innehatt de tunge vervene, men utført mange av de tunge løftene. En sliter som er meget velvillig og rettferdig.

– Ja, jeg har likt å stå på med dugnadsarbeid, og lederarbeid i forskjellige grupper. Har vel tatt min tørn opp gjennom, men jeg bestemte meg tidlig for ikke å sitte i noe styre. Synes jeg hadde en fin, men til tider ganske krevende jobb, på Fredrikstad mekaniske verksted, etterhvert som formann. Ville dra til Trondalen om ettermiddagene for å gjøre noe lystbetont og noe helt annet enn på jobben. Slik ble det også, som leder av trimgruppa, aktiv i banekomiteen og gjennom flere verv i fotballgruppa har det blitt mange timer i Trondalen, og for det aller meste har jeg hatt det kjempefint og moro.

Hvitløypa

-Det er sjelden jeg har vært sur eller sint, selv om det har skjedd – men jeg har sagt meningen min de gangene det har vært nødvendig. Men dagene her i Trondalen har for det meste vært lystbetonte og det er jo en av grunnene til at jeg i en alder av 90 år ofte fortsatt er å se i området. For jeg har skaffet meg en el-sykkel. Den sykler jeg på hjemmefra og opp i Trondalen flere ganger i uka. Setter sykkelen fra meg i skogholtet inn til turstiene og går hvitløypa. Det er fin trim. Har gått den 62 ganger i år noe jeg skriver det opp i ei bok og holder orden på. Og jeg sier gjerne i fra til daglig leder Morten Helminsen at jeg er i skogen, om det skulle skje noe. Han sier han eventuelt kan komme å hente meg med traktoren. Dattera mi, Grethe, får også beskjed når jeg tar en tur, sånn helt for sikkerhets skyld.

Med el-sykkel kommer Birger seg til Trondalen flere ganger i uka, og går deretter hvitløypa. Den har han gått 62 ganger til nå i år.

Hjelpsom

For Birger lar ikke alderen bestemme aktiviteten i større grad. Det gjelder å holde seg i noenlunde form, mener han -og 90-åringen er da også uforskammet sprek.

-Han har i alle mine 12 år her vært til stor hjelp for meg. Birger en handy og med vinkelsliper og sveiseapparat er han uovertruffen. I Trondalen har han ofte vært i gang med små og store ting. Med finurlige grep, sørger han for en letter hverdag for meg ved for eksempel å lage anordninger på slodden som gjør det mye raskere og greiere å koble av og på. Birger har laget mange brukervennlige verktøy. I tillegg har han vært en god støtte og samtalepartner opp gjennom årene, og fortalt noen sannhetens ord om hva som skal til for å drifte en idrettsforening, sier daglig leder i GIF, Morten Helminsen.

– Jeg har alltid synes det er fint å hjelpe til. Det startet med dugnad for å få gressbanen vår i stand tidlig i 1950-årene. Jeg har også vært med i byggegjengen, som blant annet har hatt klubbhuset som prosjekt. Ellers har det blitt litt av hvert . Har rett og slett forsøkt å bidra der det har vært behov, forteller Birger.

Engasjement

Undertegnede var så heldig å ha Birger som fotballoppmann i flere år på begynnelsen av 1970-tallet, og jeg erindrer trygghet og engasjement. Viktige faktorer når man selv er ung og usikker.

-Husker mange fine episoder fra den tiden, sier Birger -og ramser opp en rekke hendelser fra både Norway cup og kamper i distriktet.

-Du var kaptein da vi tapte i mellomrunden i det første Norway-cup som ble arrangert i 1972. Brann vant på myntkast. Vi hadde 21-0 i målforskjell, da vi røk ut. Hadde kampen vært spilt to år senere hadde vi vunnet, fordi vi hadde flere cornere, og da var det det som telte og ikke noe myntkast. En annen historie jeg husker fra den tiden var at vi slo det beste laget i Oslo, Skeid i en kamp i Trondalen. Vi spilte forkamp for juniorlagene til Gresvik og Skeid. Oslolaget var seiersvante, men vi slo dem, og etterpå var treneren helt fra seg over å ha tapt mot oss. Det var moro, forteller Birger.

En egen drakt er laget til 90-åringen i anledning den store dagen. Birger er fornøyd.

Jente- og damefotball

Jubilanten kommer ikke utenom jente- og damefotballen i Gresvik IF. Han var nemlig en forkjemper og ga mye for at jentene skulle trives. Han fulgte opp jente- og damefotballen i flere år som leder.

-Helt til å begynne med var jeg både trener og leder, men spilleren Grete Gellein tok over treningene. Gresvik spilte som best i 2. divisjon og gjorde det skarpt. Jeg ble ring opp fra forbundet og spurt om vi kunne tenke oss å spille i 1. divisjon et år, men vi måtte takke nei. Økonomisk ble det altfor tøft. Bortekamper land og strand rundt ble for kostbart . Men du verden, det var en flott tid. Mange ivrige jenter gjorde det veldig bra, og hadde det trivelig.

Liten markering

-For meg har det alltid vært Gresvik IF. Tanken på å være med i en annen forening har ikke streifet meg. Og jeg er godt fornøyd med utviklingen i idrettsforeningen vår. Trondalen har blitt et eldorado, og driften ser ut til å gå aldeles utmerket. Nå har vi fått corona å slite med, men vi kommer oss nok i gjennom .Det var utrolig hyggelig å være til stede da det ble arrangert en fellesdag her i juni etter en laber corona-vår. Yrende liv igjen, sånn det skal være i Trondalen, mener friskusen og jubilanten Birger Olsen, som skal feire den store dagen i et lite format.

-Det blir en markering hos datteren min, og det ser jeg frem til, sier Birger Olsen.

Gratulerer nok en gang!