Onsdag var det ny kamp i Trondalen for C-laget. Med perfekte rammer som involverte både flomlys, innpåslitne myggsvermer og besøk av Sarpsborg FK 3. Et ganske så morsomt lag egentlig, ettersom de startet kampen med lure oss skikkelig slik at vi fikk bygd en uforsvarlig høy selvtillit. For når veteranene fra den andre byen bestemte seg for å spille ball, valgte GIF-guttene å innta rollen som hodeløse hakkekyllinger – resten av kampen. Og det verste av alt er at vi må lage et lite referat ut av lidelsen vi opplevde resten av kampen, for å ikke fremstå som verdens dårligste tapere. Vi har jo tross alt bruset litt med fjærene etter to seiere på de to første kampene.

Innledningen til kampen var ganske uvant for oss, da vi faktisk hadde innbyttere. Mange innbyttere. Med full stall og 12 kampklare karer var egentlig alt duket for en flott kamp. Og kampen startet som vi har gjort de første kampene, med godt spill og aggressivt press. Dette førte til mål, både 1-0, 2-0 og 3-0 innen vi hadde spilt 10 minutter. Scoringer signert av Stian Solstad, Stian Svendsen og Rune Solbrekke. Brystkassene hos de blå var uvanlig store, og tankene om oss selv enda større. Er vi så gode altså? Laget vi spiller mot har jo tross alt flere folk  som har spilt høyt opp i divisjonssystemet både før og etter at GIF-gutta ble født. At de riktignok har passert halvveis til hundre år trenger vi ikke snakke så høyt om.

Mye god lærdom i et surt tap

Inn mot pause ble ledelsen vår gradvis spist opp. Feilene ble flere og flere. De rullerende byttene våre var så katastrofalt dårlig at de burde blitt premiert. Feilpasningene florerte og kom tidvis i enda tettere stimer enn de kåte høstmyggene som jaget oss hjelpeløst rundt slik at vi i perioder både måtte småløpe og gjøre enkelte retningsforandringer. Fra sidelinjen så det selvfølgelig bare rart ut, for mens sarpingene løp mot målet vårt stod vi feilplassert rundt omkring på banen og så de puttet det ene målet etter det andre.

Likevel var det et lite håp som levde i enkelte perioder. Kunne vi klare å snu dette da? Jan Erik, som forøvrig hadde nok en god kamp, holdt oss inne i kampen med flere fine redninger. Ole reduserte til 5-4 og vi presset på for utligning. Problemet var bare at presset vårt var altfor individuelt og vi ble avkledd av de rutinerte ringrevene. Sarpingene fortsatt å utnytte sjansene sine og til slutt endte det 9-5 etter at Stian Svendsen sklitaklet inn sitt andre for dagen.

I garderoben etter kampen var vi enige om flere ting, blant annet:

1. Dette var helt ræva
2. Vi må huske å bli enige om kampplanen før vi starter kampen (Sander skal få låne taktikktavlen før kampen også, ikke bare etterpå)
3. Vi skal ikke bytte når motstanderne angriper, det er selvmord
4. Vi må huske å vaske samtlige drakter mellom kampene, Jonas Gellein luktet mannesvette fra en annen galakse i dag (antagelig var drakta ubrukt forrige match, men har ligget inntil andre svette drakter i kassa på vei hjem fra kampen og dermed sugd til seg de hardeste og verste svettestoffene fra både drakter og ikke minst hanskene til Jan Erik)
5. Vi må investere i nytt draktsett slik at vi slipper å se så mange nakne navler og voksne mannemager i fri dressur og full utfoldelse. Sånt er bare slitsomt.

Vi stilte forøvrig med følgende mannskap (som er ekstremt revansjesugne til neste kamp)

Jan Erik Jensen (keeper)

Jonas Gellein, Carl Petter Olaussen, Per-Egil Ranum (forsvar)

Jonas Gislo, Stian Svendsen, Ole Espen Lundsør, Rune Solbrekke, Phi Ngo (midtbane)

Stian Solstad, Sander Laagstad, Sindre Ødegaard (angrep)

Jan Erik kan glatt kårest til GIF sin beste spiller også i dag, vi ble sågar spurt av sarpingene til pause om vi ikke kunne bytte ut keeperen fordi han reddet skudd som ikke skal reddes.