Tirsdag formiddag gikk Svein Halvorsen ut av tiden, 71 år gammel, og med det en av Gresvik IFs mest markante personligheter gjennom tidene.

Del:

Annerledes går det ikke an å betegne mannen som gjennom et helt liv har stått til klubbens tjeneste. Svein Halvorsen var ekte Gressvik-gutt og gikk gradene som ungdomsspiller i klubben. Etter hvert ble han også A-lagsspiller i ung alder.

Men eventyrlysten trakk ham til sjøs noen år. Vel hjemme måtte han avtjene verneplikten. Og det var da Sveins liv tok en sving som gjorde ham til rikskjendis en stakket stund.

For fortsatt å kunne spille fotball på hobbybasis meldte han i 1969 overgang til Fredrikstad FK, som den gangen hadde C-lag. Så kjenner de fleste historien om hvordan en rekke skader til slutt sendte den uerfarne keeperen fra Gressvik ut på Ullevaal stadion – og cupfinale mot Strømsgodset.

Da var han allerede blitt hyppig omtalt i riksmediene og trener Per Mosgaard hadde gitt ham kallenavnet som skulle følge ham livet ut: «La oss kalle ham Kulen», sa Oslo-fødte Mosgaard.

Svein var bare en overtidsscoring fra å slippe unna som helt. I stedet ble det omkamp og 3-5-tap. I ettertid, og senest da han ble intervjuet av Fredriksstad Blad som en av 450 folk i Fredrikstad, innrømmet han at tankene ofte gikk tilbake til Ullevaal og kampene i 1969.

Og det var ikke bare gode minner. Han har tidligere gitt uttrykk for at det plaget ham at nederlaget førte til at en generasjon dyktige FFK-spillere ble stående uten å ha vunnet noe mesterskap. Samtidig slo han fast at de samme spillerne alltid ga ham full støtte, i likhet med trener Mosgaard. Det tjener dem til ære.

Vi som vandret sammen med ham i Trondalen, kan vel bare gjette oss til hvilken skjellsettende opplevelse det må ha vært for en ung mann i 20-årene å bli kastet til ulvene, slik han ble. Egentlig var han jo bare én av oss, en hobbyspiller fra Gressvik.

Da Fredrikstad-eventyret var over, kom han tilbake til Trondalen. Slik han alltid har gjort. Det var i bredden han hørte hjemme og det var her han la ned en utrettelig innsats. Hans hjerte for Gresvik IF var av de største, og det finnes knapt det verv han ikke har hatt.

Med en aldri sviktende entusiasme hadde han alltid store ambisjoner og drømmer for klubben. Et eksempel på dette kan være da han som juniortrener i 1982 sørget for kamp mot selveste Manchester United. At de fleste talentspeiderne forlot treningsfeltet The Cliff lenge før pause, er en annen historie.

Svein hadde meningers mot og var ikke redd for en diskusjon. Han var ikke alltid enig i alt, og alle var ikke alltid enige med Svein. Men det var aldri tvil om at motivet var Gresvik IFs beste.

De siste årene interesserte han seg stadig mer for fotballens historie på Gressvik. Slik trakk han trådene fra dagens Gresvik IF, som er stiftet i 1922, tilbake til Græsvig Fotballklub, som ble stiftet i 1905.

Og da sykdommen tok ham, hadde han fortsatt mer å gi. Han stilte som instruktør på sommerens fotballskole – og hadde et øye for alle, slik han alltid har hatt. Det er bare uker siden han var sentral da klubben ansatte ny hjelpetrener.

For kun få dager siden – på Borge sykehjem da slutten var nær – fikk han opplest kommende sesongs avdeling for Gresvik i 6. divisjon, og gikk straks i gang med å regne ut poengfangsten. Og det er slik vi vil huske ham. Gresvik IF til det siste.

Vi lyser fred over Svein Halvorsens minne og sender våre varmeste tanker til hans kone Torhild, barn, barnebarn og øvrig familie, som vi vet alle betydde svært mye for ham.

Av Alle venner i Gresvik IF


Del: